Viste du at jeg tenker på deg nå. skulle gjerne snakket med deg, om alt som har skjedd, og om alt som egentlig ikke betyr noe. Men en gang betydde de noe for oss..Vi kunne sitte i times vis vi, å snakke om alt og ingenting. Nå sitter vi her, hver for oss, eller kanskje med noen andre. Men du er ikke ved min side. Svært sjelden hører jeg fra deg, det er mest jeg som kontakter deg, fordi jeg bryr meg om deg. Du betyr så mye, og det vet du, jeg er her alltid for deg. Men i det siste eller hver gang det går bedre for deg virker det som du glemmer meg. Jeg sier ikke at det er feil at du har det bra. Jeg sier bare jeg vil være her for deg når du er lykkelig å. Jeg liker å se deg smile, le og fortelle meg morsomme ting også.
Du er vennen min, å jeg vet ikke om noen andre som kan erstatte den venne plassen, for den er liksom din. Å dermed er det så synn at vi stadig glir fra hverandre.
Du vet du snakket med meg, om at venner er noe som er viktig at begge passer på og bevarer, at det ikke er en slags enveis opplegg. Vel nå virker det som om du har glemt det du sa og mente hvertfall.. Håper du snart husker det igjen da, før jeg havner i din glemme bok...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar