Noen ord, noen følelser..

Sitter her, leser gammle brev.. Tiden har gått så fort.. Når jeg leser de brevene, innser jeg enda mer hvor mye jeg faktisk savner deg.

Det er ganske rart å tenke på at du ikke lengre er en del av dagene mine.

Du som alltid bare ved noen ord kunne fikse meg. Fikse meg som leger fikser sine pasienter.
Du var her alltid, og jeg kunne si hva som helst. For jeg viste hvor lik du var meg og at jeg ikke ville få et dømmende blikk..

Men nå er du ikke lengre her og alt jeg sitter igjen med er alle de gode minnene. Ikke at det er dumt, men skulle ønske jeg hadde mer enn gode minner..

Jeg viste jo at ting ville forandre seg, for det gjør alltid. Men at det skulle forandre seg til å bli dette, det hadde vel egentlig ikke engang slått meg i tankene.

Nå sitter jeg her, skriver noen ord, noen følelser. Bare for å få det ut. Og mest sannsynelig vil ikke du engang lese dette, men likevel er det godt å skrive det.. Jeg savner deg, og skulle ønske at ting var hvertfall litt som gamle dager..