vel kl er snart tre pg jeg får ikke sove. Selvom jeg har en som ligger ved siden av meg og snorker og ser søt ut. De flese ville kanskje si det er snorkingen som holder meg oppe. Men nei, den virker faktisk beroligende på meg, slik at jeg kan føle han er her..
kanskje er det bare alt som skjer nå.. tiden går fort, og jeg er snart blitt stor nok til å klare meg selv. Men likevel er det så mange ting som er utydelige, og jeg vet ikke engang hva jeg vil bli eller oppnå. En gang hadde jeg det rett foran meg, men like fort, ble det borte som et blad i stormen.
I tilleg tenker jeg på venner og personer som en gang var mine nærmeste som nå er så fjerne og borte at jeg nesten ikke kjenner de. Men er vel bare slik går jeg utifra, noen vokser fra hverandre..
Men ja jeg skal ikke klage, for jeg har faktsik mye mer enn mange andre. Men vi alle har tanker og ting som gjør oss frustert.
Snart skal mamma som aldri har ønsket og gifte seg, gifte seg.. faktisk, og jeg er så veldig glad på hennes vegne. Men inntil nylig fant jeg ut at det da er min oppgave og lage en tale, og det er nokså tåkete for meg. HVa skal jeg si i en slik anledning? Og ja jeg som er den mest utadvente personen ellers er den som svimer av i tale opplegg foran forsamling, har tenkt på å lage en slik sang som alle bare synger med på. Men vet ikke, dette er noe jeg er nødt til å finne ut av, fort.
men nå skal jeg slutte og plage dere med mine tanker. For mest sannsynelig har dere nok med deres egne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar