Vil du skal kunne snakke med deg, vite at jeg er her.At du kan snakke med meg, at jeg er her og støtter deg i både godt og ondt. Jeg kommer ikke til å dømme, jeg kommer bare til å være den du kan åpne deg for og være deg selv. Den du kan fortelle dine mørke og dine lyse hemmeligheter til. Den som du kan dele alt med, både triste og glade ting. Jeg vil lære deg å kjenne meg, å jeg vil at du skal lære meg å kjenne deg.
Vi er begge kommet langt,fra hvor vi sto før. Tilbake holdene om de faktiske følelser og tanker. Men vi har vel begge en liten vei til å gå. Men det er greit, for med tiden vil vi vel begge lære oss at det å være sårbar for den du elsker er noe man nok er nødt til for å få et helt og holdent bånd hvor vi begge kjenner hverandre så godt at ingen eller noe kan gjøre oss vondt.
Vet du, er det ikke merkelig hvordan man en gang var den mest følelse løse personen som bare var typen som ikke ville falle for noen, ikke ville få følelser. For så å bare falle pladask! Å når det skjedde, skjedde det virkelig ved å lande rett på tryne, men forstå rett før du landet, var det en der og tok deg imot. Den følelsen er herlig.
Å det er en følelse som jeg ikke vil miste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar