torsdag 16. juli 2009

Så når alle puslebitene falt på plass, skulle jeg ønske det var noen som falt bort.

vel stadig vekk dukker det opp ting. Ting jeg ikke vil vite, men på en måte kanskje viste jeg vel alt eller i hvertfall nesten. Jeg hadde hvertfall en anesle.. Og det som irriterer meg er at når jeg finner ut av de , vil jeg vite mer, jeg vil vite alt. Men egentlig skulle jeg ønske jeg ikke viste noe, at jeg kunne visket ut alt. Det hadde vært så mye lettere. Mye lettere og bare forholdt seg til det, ikke alt annet. Selvom det ikke er meningen at man skal tenke på det, vel så gjør jeg det. Men ja kan ikke noe for det. Det er så mye som har skjedd i ditt liv før jeg var inni bilde, dermed kan jo ikke du noe for det. Men liksom det skjedde mye nårr jeg var i bilde å, å dette kunne du jo gjort noe med. Du har forandret deg helt klart til det bedre. Men er bare redd for at noe av din fortid, hvordan du var skal falle tilbake. For den personen du var, kan vel ikke være helt borte? Liksom er den du var bare glemt, elle gjemt? Kan ikke riktig forstå mange av de valgene du tok, men det er vel ikke meningen heller. Er det?

Men ja jeg skulle bare ønske at noe kunne spoles tilbake, viskes ut, og blitt slettet fra hukomelsen. Men så er det jo ikke slik i den verden vi lever i. Desverre.

Ingen kommentarer: