Har du noen gang blitt fortalt eller sagt noe til og det har såret deg, å dermed har du enten tiet eller sagt noe tilbake.. Å det de sier er ikke noe du glemmer. Du motsier det i tankene, og noe av det du har sagt vet du er feil. Men når du er svak eller trist så begynner man å tvile og lure på det som er blitt sagt faktisk er slik. vel er det ikke rart hvor mye noen ord, en setning kan påvirke oss. Gni på tankene våre, plage oss.. Vel synes folk i det mener jeg også meg. Vi burde bli flinkere til å ta til oss det fine folk sier til oss, men av en eller annen grunn er det kanskje så mye lettere og tro på det negative?
Akkuratt nå har jeg nettopp spist middag for meg selv, en halv pose potet stappe som ser nokså ynkelig ut fra mitt ståsted, men det var det jeg orket og lage i dag. Jeg elsker mat, men liker og lage mat til andre også for hva er vel vitsen med og bruke kjempe lang tid på en god matrett om man kun skal nyte den alene, forså etter noen få minutter med spising er alt vekk... sitter her å ser på csi miami, og etter denne episoden skl jeg lese mer til sær emnet mitt.
Jeg som en gang elsket å lese har glemt hvordan jeg elsket det, og vet ikke om jeg kan finne veien tilbake. Jeg føler jeg har valgt helt feil bøker , for det er som jeg bare leser, det er ikke noe jeg brenner for. Men jeg finner ikke bøker jeg synes det er vanskelig og for å være ærlig var ikke skolen stort til hjelp, så jeg har endt opp med noen bøker jeg har lest før, kun fordi jeg synes de var bra da. Men liksom personen endrer seg , man får nye perspektiv, og det kan hende jeg ikke liker disse bøkene like mye som før. Og i tillegg vet jeg alt som skjer og dermed får det meg ikke til å ville lese mer. For å finne ut hva hva der er som skjer.. kanskje jeg velger noen andre bøker jeg får se, for tiden renner snart ut, ferien er snart over og innen den tid må jeg ha lest tre bøker.
I tillegg satt jeg her i sta og tenkte på hvordan mennesker glir fra hveradre. Venner man hadde er lagt i glemme boken, venner du trodde var der for deg ser du knapt, og de som alltid var til å stole på er de du ikke sist kan huske du bukte kvalitets tid med. Men et vennskap skal være begge veier. En person skal ikke hele tiden være nødt til å kontakte den andre, ta inativ til å holde kontakten, bruke tid på hverandr og holde sammen. Nei! om det blir slik er det jo kun den ene som holder fast til det en tror på og bryr seg om. Da blir det feil for om den andre parten ikke bryr seg , kan man skjerpe seg så mye man bare vil, uten at det blir et skritt nærmere det stede dere en gang var. Jeg kan se tilbake på et bilde, og jeg kan huske det som i går, men at vi kommer til bli de personene igjen, eller at du kommer til bli den jenta på bilde har jeg fått mindre og mindre tro om nå. Jeg håper, men jeg tviler også....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar